Et ærlig forsøk på å lære meg å bruke grønlandsåre

Av 15. november 2021

Jeg har flere ganger prøvd å padle med grønlandsåre. Som regel har jeg lånt en åre av noen jeg har padlet sammen med og brukt den et kvarter uten å få det helt til. Jeg har også laget min egen åre i tre. La ned ganske mange timer i med høvel, sandpapir og lakk i garasjen før jeg ga den kanskje en halvtime på vannet og fortsatte turen med en euroåre.

Erfaringen min var vel først og fremst at jeg synes de årene jeg prøvde var greie å padle på tur med, de føltes lette og krevde lite kraft for å få ok fremdrift. Men følelsen av å ha kontroll i ved litt mer teknisk padling var ganske fraværende. Jeg fikk liksom aldri noen trygghet på at et støttetak med det smale årebladet skulle redde meg i en kinkig situasjon. Og dessuten er jeg jo veldig fornøyd med de to årene jeg bruker til vanlig, den ene er favoritten ved vanlig turpadling, den andre brukes ved brott, lek og annen litt mer teknisk padling. Så grønlandsåre har vært et ikke-tema en stund nå.

Men i det siste har jeg jo sett at flere og flere padlere sverger til å bruke grønlandsåre, til og med til brottpadling drar folk ut med alt fra en hjemmespikket treåre til en fancy karbon-sak. Så da fant jeg ut at det var på tide å gi det et skikkelig forsøk, kan så mange andre få dette til å fungere så bør jeg også kunne klare det.


Så nå har jeg skaffet meg en åre, sett masse Youtube-videoer og tatt den første prøveturen. Åra jeg har skaffet er en Gearlab Outdoors Akiak, en forholdvis rimelig karbonåre. Og på den første turen ble faktisk euroåra liggende ubrukt hele veien 🙂 Turen gikk på rimelig flatt vann, men jeg fikk kjent litt på hvordan grønlandsåra fungerte og fikk testet ut litt forskjellige styre- og fremdriftstak. Første halvdel av turen satt jeg med samme inntrykk som før, fin og effektiv åre å padle tur med, men kjente også usikkerhet på om jeg virkelig ville være komfortabel med å ha denne åra i nevene om forholdene skulle dra seg til. Tryggheten kom seg litt etter hvert og jeg fikk også testet noen støttetak, noe som fungerte greit. Føler meg langt fra like komfortabel som med euroåra, men har tro på at det kan bli bedre med trening. Rulle ble ikke prøvd, da det var -5 grader i lufta og så vidt over 0 grader i vannet.

Status etter den første turen er at jeg kommer til å gi den noen flere runder før jeg konkluderer. Så mye tyder på at det mest sannsynlig kommer til å bli med en smal karbonåre på de fleste turene fremover. Så håper jeg at tryggheten og tilliten til åra vokser etter hvert som jeg blir bedre kjent med den. Jeg skal i alle fall gi det et skikkelig forsøk denne gangen.

Oppdatering 22. november 2021:

Da har jeg fått noen flere turer med grønlandsåre, totalt ca 5 timer, med alt fra flatt hav til både sterk strøm og litt bølger. Og jeg føler etter hvert at dette har noe for seg som en åre til turpadling. Den er lett og fin å padle med, og gir god fremdrift uten at jeg synes jeg bruker mye krefter.
Den er dessuten ganske tilgivende med tanke på teknikk, jeg har ofte på slutten av litt lengre turer med euroåre kjent på at teknikken blir dårligere når jeg blir sliten og at fremdriften lider av dette. Det merker jeg lite til med grønlandsåra.
Når det drar seg til med litt mer krevende forhold så kjenner jeg fort at jeg savner euroåre. Jeg har ikke nok støtte i grønlandsåra ved støttetak og jeg savner det store bladet på euroåra når jeg skal flytte meg sidelengs eller svinge i lav fart ved lek i bølger. Så for min del blir det ikke grønlandsåre til brottpadling, men ser ikke bort fra at den blir med på det meste av annen padling.